Siv Svendsen deler sine tanker om å være frivillige på stevner og arrangementer.
Hvorfor være frivillig?
Hele vår sport er bygget på at alle hjelper alle, en stor dugnad mellom alle oss som elsker å trene og konkurrere i bruks.
Uten oss, ingen sport.
Vi bruker å si at alle som er med å konkurrere eller har tenkt å konkurrere også må være med å hjelpe, enten som frivillig eller dommer. Vi tar en for laget. Men er det egentlig bare slit og godvilje fra vår side å være hjelper?
En gang har jeg lyst å være med å konkurrere i The Challenge. Stå på startstreken med nervene i helspenn og en hund som nesten ikke klarer å vente.
I slutten av August var jeg så heldig å få være funksjonær på The Challenge. Jeg skriver heldig, for der jeg i starten tenkte jeg gjorde en god gjerning følte jeg i slutten jeg hadde fått første parkett til hele konkurransen.
Jeg fikk se flere deltakere gjennomføre de ulike delene, jeg fikk høre om planleggingen bak og hvordan dommerne tenkte og jeg fikk en skikkelig bra oversikt over de ulike øvelsene.
Det føltes nesten ut som jeg jukset når jeg gikk der
Men her fikk jeg verdens beste mulighet til nettopp dette, jeg fikk samle erfaring uten å konkurrere selv. Erfaring jeg ellers kun hadde fått ved å starte konkurransen med egen hund og helt sikkert flere ganger også.
Jeg ante ikke hvordan øvelsene egentlig så ut. Hvor langt føles egentlig 1000 meter rundering? Hvor nære er pinnefeltene hverandre? Hva slags terreng foregår tapt apport i og hvor lang tid er det egentlig mellom alle øvelsene?
Disse to dagene har jeg fått et veldig bra bilde av hvordan alt foregår og ser ut, men jeg har også tatt med meg andre tips og triks.
Jeg har for eksempel lært noe om hvordan det er lurt å føre hunden i 1000 m rundering for å ikke slite den ut, men klare å dekke alt terreng.
Jeg har fått se hvor gjenstandene ble lagt ned i feltet og hva som var vanskelige plasseringer eller utfordrende gjenstander som jeg skal trene mer på selv.
Jeg har fått et tydelig bilde av hvordan et pinnefelt ser ut og hva som kan være lurt å trene på for å få inn alle pinnene.
Jeg har sett hvor bra fysisk form hunden må være i, men også hvor viktig det er å ha eget hode på plass i en så vanskelig konkurranse (mental trening skal jeg prioritere mye mer enn tidligere)
Ikke nok med at jeg fikk være frivillig på The Challenge, jeg fikk også være med på Nordisk mesterskap som Norge arrangerte på Elverum i starten av September.
Jeg hadde ansvaret for sosiale medier til NBF, så alle reels og innlegg fra nordisk som ligger på Norsk Brukshundsport forbund sine sider på Facebook og Instagram er fra meg.
Her følte jeg nok en gang at jeg hadde funnet et lite hack som flere burde få vite om. Jeg har nemlig en drøm om en dag å være med på et nordisk selv, så hva er vel bedre enn å være med helt uten forventningspress eller nerver rundt egen prestasjon, bare ta inn all kunnskap og erfaring.
Fra nordisk tar jeg med meg viktigheten av å trene variert i feltsøket. Det ligger en film av feltsøket på NBF sin Instagram, dette var så utfordrende at det var veldig få hunder som fant alle fire gjenstander, de fleste fant bare tre.
Jeg tar med meg hvor viktig mental trening er også her. Både før du skal inn til for eksempel runderingen og ikke aner hvordan terrenget er, men også dag to hvor man skal inn til en ny rundering eller et nytt spor og ikke må ta med seg for mye av hvordan det gikk dagen før.
Jeg tar også med meg hvor mye det har å si å være hyggelig og positiv.
Dette gjelder uansett om du konkurrerer eller er frivillig i skogen, på gressbanen eller i kafeteriaen. Å være hyggelig og positiv smitter og her syns jeg både det norske laget men også de frivillige var store forbilder. For en gjennomtrivelig og morsom gjeng som gjorde det hele til en så bra opplevelse.
Så mitt beste tips til deg som er ny i bruks og lurer på å konkurrere: Spør om du kan være med og hjelpe til på neste konkurranse klubben din skal ha.
Det er så utrolig lærerikt å se hvordan øvelsene foregår og hvordan dommeren dømmer. Du kommer til å få med deg så utrolig mye kunnskap du ellers måtte brukt mange starter med egen hund for å få.
Jeg tror også du kommer til å få et veldig bra bilde av hvordan det er å konkurrere. Det er ikke sånn at alt må være perfekt før du kan stille til start og det er langt ifra sånn at alle som konkurrerer får det til feilfritt hver gang de starter. Det er bra å se at noen ganger går det bra, noen ganger er man uheldig og noen ganger må man bare hjem og trene mer.
Men det gjør ingenting, det er sånn det er å konkurrere for alle.
Om et par uker skal min klubb arrangere stevne og jeg skal være med å legge spor, tråkke feltsøk og se på lydigheten. Jeg gleder meg til å nok en gang samle inn erfaringer og se hva som er lurt og vanskelig i de ulike øvelsene. Jeg gleder meg til å høre hva dommeren sier og tenker så jeg kan ha det med i bakhodet når jeg skal trene min egen hund. Jeg gleder meg til å bygge nettverk, treffe trivelige folk og heie på andre.
Men mest av alt gleder jeg meg til å bli inspirert, for det er ingenting som hjelper på motivasjonen mer enn å være med på konkurranser og tenke; det der vil jeg også få til!







