TIDENES STØRSTE BRUKSHUNDSTEVNE – og refleksjoner fra en spurv i tranedans

Brukshundstevnet på Sølen i år markerte et høydepunkt for brukshundsporten i Norge – både i omfang, kvalitet og engasjement. Med over 40 deltakere fra hele landet samlet til konkurranse og fellesskap, er dette et av de største – om ikke det aller største – brukshundstevnet som noen gang er arrangert her til lands. Stevnet ble gjennomført på Sølen i fantastiske omgivelser og strålende sol. Gjennomføringen hadde ikke vært mulig uten den imponerende innsatsen fra stevneleder, arrangørstaben, dommerne og alle de frivillige som stilte opp. En stor takk rettes til hver og en som bidro – deres engasjement og innsats la grunnlaget for et stevne som vil bli husket lenge.

Så håper vi at dette stevnet kan fungere som inspirasjon for alle medlemsklubber og at vi i fellesskap får arrangert enda flere stevner den kommende sesongen😊

Siri Moe Jensen har delt sine refleksjoner fra stevnet under tittelen «Spurv i tranedans»

Neo og jeg har deltatt på NBF konkurranse! I stekende sol og et mylder av hunder, mennesker, biler og beskjeder tilbragte vi lørdagen i skytteltrafikk mellom lydighetsbane, spor- og feltterreng, is-kiosk og badevann på Sølen.

 

For en distré redningshund-fører med redsel for å være på feil sted til rett tid (eller omvendt) er dette en skikkelig utfordring. Legg til en konstant følelse av det finnes uskrevne regler som man ikke helt får tak i (i tillegg til alle de skrevne som burde vært lest enda en gang), og en litt vaklende motivasjon for påmelding («vi har godt av konkurransetrening når vi først er her»), så blir resultatet mye fører-stress selv med et avslappet forhold til poeng.

 

Da er det godt å kunne lene seg på velvillige med-deltakere med og uten erfaring, funksjonærer, dommere og arrangører. Mye kunne avklares i siste liten, og om noen ikke kunne svare på spørsmål var vi i hvert fall i godt selskap! Vi rakk alle starter, hadde nødvendige papirer og utstyr, og hunden verken bet dommeren eller stakk av fra lydighetsbanen (jada, man må bruke fantasien – som vanlig skulle det vise seg at det ikke var hunden som stod for overraskelsene).

 

Med 45 påmeldte deltakere, to klasser i både spor og rundering, og tre ulike oppmøteplasser for dommere og deltakere er det et imponerende logistikk-arbeid i planlegging og løpende tilpasning som skal til. Det kostet (se bilde av Nina Syvertsen) – men gikk så vidt jeg oppfattet imponerende bra. Alle fikk vist seg frem, bare blide fjes å se, masse støtte og positive tilbakemeldinger til nye og erfarne deltakere, og gode tips fra dommere og andre.

 

Resultatet for vår del var ikke så imponerende (siste plass i C spor) – men når man velger å stå over både de lydighetsøvelsene man ikke kan (kryp og foran i line) og det man kan godt (fellesdekk) var det som fortjent, med kjempeflinke konkurrenter ikke minst fra eget distrikt. Heia OODK som stilte mannsterke og godt forberedt! Men jeg lærte forhåpentligvis å unngå trekk for unødvendig «hjelp» i lydigheten, jeg så at Neo utmerket godt husker lydighetsøvelsene fra fjorårets Challenge, at spor fortsatt er viktigere enn pinner for redningshunden, og at noen gjenstander rett og slett fortjener å drepes. Det beste beviset på at det først og fremst er fører som trenger trening (eller skjerping) var vel da Neo slo på noe jeg trodde var utenfor feltet og jeg fikk det for meg at her var det en markering av uønsket type på gang. Historisk sømløs overgang fra illsint nei til jubel-bra kom da han uberørt plukket og returnerte første gjenstand – ikke noe høydepunkt i min hundefører-karriere, men et poeng for selvstendighet i balansen med lydighet. Etter åtte års samliv og trening er det vel slik at vi kan det vi kan, og (av)læring går ikke så fort.

Det blir nok ingen NBF-ekvipasje av oss, men vi har kost oss, trent og lært i mange år på NBF’s sommerkurs, gleder oss til deltakelse i fantastiske The Challenge i år igjen, og setter veldig stor pris på kunnskapen, tilbudene, folk og miljø som finnes i NBF – også for oss som primært er aktive i andre miljøer. Takk for oss!

Bilder: Siri Moe Jensen og Anne Grethe Skjølseth.