2011 – Evjekurset – referat

Tascha og jeg har vært på sporkurs i regi av Norsk brukshundsports forbund ved Evjemoen 22.-26.juni. Tascha er av rasen Nova Scotia Duck Tolling retriever, er snart 4 år gammel og vi to begynte sammen – som helt ferskinger – med blodspor våren 2010.

Etter kurset på Evjemoen starter en ny tidsregning; vi har lært enormt mye om sporing og arbeid med hund. Nå må jeg sette meg ned og skrive ned alle tanker jeg har fått om videre arbeid, sortere og systematisere – kort sagt lage en plan og sette oss mål (både delmål og et hovedmål). Vi skal bruke det vi har lært og utvikle oss videre; det er helt sikkert!

Vi kjørte hjemmefra onsdag midt på dagen. Kjøreturen gikk helt greit. Jeg hadde en mistanke om at det ville bli travelt når jeg kom fram, så vi bevilget oss en stopp på vei opp fra Arendal mot Evje…og det var slettes ikke Tascha i mot:

Vi bodde i den nedlagte militærleiren – helt topp. Og ikke minst en fordel med kort vei til herlig skogs- og annet sporterreng

Vi ble godt tatt i mot, og etter innkvartering ble vi delt i ulike lag: 2 på rundering og 2 på spor. På hvert lag var det 6 deltakere. I sporlaget vårt var stor spredning i bakgrunn: her var det både de som konkurrerer i bruks allerede eller har et ønske om å begynne, ett par redningshunder og relativt ferske nybegynnere som meg. Også ulike hunderaser – og alder – var representert: schæfere, border collie, tervuren, shetland sheepdog og toller. Første lagmøte ble brukt til å kartlegge bakgrunn og målsetninger.  Så var det Setesdalsuppe og etterpå vafler ved bålet i «lavoen».
Første dag i skogen ble det lagt ut spor for å teste ut hvor vi «spormessig» lå, og så ble det lagt nye spor med ulike oppgaver og vanskelighetsgrader. Totalt fikk alle gå 2 spor hver; og så mange som mulig fulgte med rundt for det er mye å lære av andre også selv om det er lysår i forskjell mhp sporkompetanse. Var man flinke kunne man totalt få med seg 12 spor i løpet av en dag.
Dette var St.Hans-aften. Etter vel gjennomført dag i skogen – og før grilling i lavoen, var det feltsøk konkurranse: deltakerlaget (satt sammen av en representant fra hvert lag) mot instruktørlaget.Godkjent dommer hadde vi også. Det var mange herlige forsøk på smøring av dommeren…og godt humør.

Feltsøk….mye rare gjenstander ute i terrenget som skulle hentes inn

Jelp har tak i trillebåra -dommer er ute å sjekker..

Dag 2 bar det ut i skogen igjen; nye utfordringer ventet. Tascha og jeg hadde vel vår «verste dag» denne dagen. Vi fikk oppgaver vi ikke var helt kompetente til og hadde mye frustrasjon ute i sporet. Men når man fortsatt kjenner på at instruktøren faktisk ser muligheter og kurskamerater støtter opp, så var jeg aldri i tvil om Tascha og jeg skulle i gang igjen neste dag ;-). De andre hadde også utfordringer som var store, kanskje litt i overkant, men det er lettere å se framgangen hos andre enn en selv

..vi hadde med en liten, tøff rekrutt på laget: 4 1/2 mnd gamle Nicolai..blir ikke han en skogens mann, så vet ikke jeg

Jelp har fått hjelp ned en skrent av fører og settes på sporet igjen

..også over varm sand legges spor
Etter endt dagsøkt, bestemte jeg meg for at Tascha og jeg måtte ha en god tur for å gå av oss litt frustrasjon. I stedet for å sette oss i bilen og kjøre inn til butikken i sentrum, gikk vi gjennom skogen

Etter middag denne kvelden var det også samling ved bålet; hvor kursleder spontant tilbyr seg å steke vafler =)…det er helt utrolig!

Tascha – sammen med de andre hundene – måtte bo i bilen under kurset. Det var uvant og det ble mange timer med passivitetstrening – jeg slet litt med samvittigheten, men hun hadde nok godt av det

Dag 3 ute i skogen – nå i nytt terreng – gikk bedre. Fortsatt litt utfordringer, men ikke samme frustrasjonene som dagen før. Tascha fikk også litt oppgaver – og noe løste hun. Badetrangen ble likevel vanskelig å overse da vi passerte et myrhull. Det er ting som vi også må trene oss på: når vi går spor, så jobber vi. Vi ruller oss i lyngen, spiser gress, drikker vann eller bader. Det er viktig å holde flyten i sporingen og unngå stopp. På spor nr 2 passerte Tascha så vannkulpen uten problem; det var kjapt lært. Ellers er Tascha god på å markere gjenstander (pinner) og plukke de – i stedet for godbiter har jeg nå lært å belønne med lek: det går faktisk bra. Vi jobber- og skal jobbe mye med lineføring samt å gå primærspor – og hvertfall unngå overvær (som Tascha har vært kjempeflink på).

Som vanlig hadde dette laget problemer med å avslutte i rett tid – vi hadde det så utrolig lærerikt og morsomt ute i skogen at det å skulle tilbake til leiren til middag var en utfordring! Denne kvelden skulle det være bankett med utdeling av kursbevis; heder&ære. Før det skulle det være hundeløp og laget hadde også et ønske om å se på lydighetsbiten. Det er utrolig hva man får til: vi rakk alt! Også det svært lærerikt og inspirerende. Jeg har mye som jeg skal ta fatt i der. Om vi ikke kommer dit at vi konkurrerer, så har vi bruk for dette

Så var det bankett; turtøyet byttet ut med «ball-antrekk» og lavoen med flotte dekkede bord i Majorstuen med utrolige dekorasjoner og små ”spordetaljer”…den utrolige kurslederen igjen. Vi satt lagvis, middagen var kjempegod og det var veldig hyggelig

Det var utdeling av premier for de ulike konkurransene – og kursbevis. Kulturelle innslag som felemusikk, stev og kamprop. Deltakerlaget vant feltsøk-konkurransen. Utslaget var ikke apportering av den største gjenstanden (trillebåra), men faktisk den gjenstanden som instruktørlaget ikke fikk med seg: skistaven. Til historien hører det at to av deltakerne på ”Elitelaget” syntes kursleder hadde fortjent en ekstra påskjønnelse – det ble jammen ordnet.

…stolen som kom…og forsvant! Kjekt når lagvenninnen donerer bort premien for feltkonkurransen til kursleder?
Tilslutt var det hesteskokasting-konkurranse: Elitelaget gjorde det sterkt!…om enn det var noen andre som havnet øverst på pallen til slutt.

Neste dag var det pakking, frokost og ut i skogen igjen. Alle fikk ett spor; for vi to nybegynnerne var det en veldig oppløftende dag

Shelti sjekker ferten mens sporlina gjøres klar

Fint driv i sporet – jammen er det framgang

i spor er det ingen hindringer; bare muligheter! Både hund og fører må hjelpe hverandre

Gjenstand sporet opp; belønning er lek med pinnen =)

Sporslutt i sikte

..mens den virkelige eliten fikk oppgaver som nok var i overkant. Det var imponerende igjen hva disse ekvipasjene presterer. Det er instruktørens filosofi at det er dette som utvikler både hunden og føreren. Jeg er overbevist etter å ha blitt utfordret selv – om enn på et mye lavere nivå enn de andre.

Det er jo helt naturlig at når man kommer til «ei melkerampe», så går sporet tvers over..ikke rundt!

Og sporet går over solvarm grus, bort til et tomt bygg…og da skal vi ikke rundt hjørnet,

men inn gjennom vinduet og gjennom bygget

og var det noen som trudde at sporlegger var så fantasiløs at man tar døra ut? Nei; ut vinduet!

Belønning etter en flott sporinnsats!

Neste ekvipasje fikk samme utfordring. Markerer hunden på et vindu, så skal den hjelpes gjennom det for å kunne ta opp sporet videre.

…opp på stammen; sporet går langs den;-)

Engasjert instruktør har beordret timeout – for å gi innspill før ekvipasjen går videre
..og jammen løste Felix også dette. Jeg tror føreren hadde litt frustrasjon underveis, men mye læring.

Nok et bevis på stor framgang; èn hånd på sporlina ned skråningen! Økt konsentrasjon og dempet intensitet

Fornøyd fører  – og hund!

…hallo, går det spor der ute?

…jepp; det gjør det gitt!

Lek med pinnen – risikosport, men liddelig gøy.

Vi skulle avslutte med lunsj kl 13, men vi hadde jo som vanlig litt vanskelig for å avslutte.  ”Elitelaget” hadde både engasjerte deltagere og instruktør. Kursbeviset dokumenterer 37 timer instruksjon – jeg tror det var mye mer!
Det hadde vært artig å møtes igjen, samme gruppe og instruktør om ett år og så på utviklingen; det er lov å ønske! I allefall; kl 14:30 brøt jeg av, for jeg hadde jo en jeg skulle møte som jeg ikke hadde møtt før – et nyfødt barnebarn.

Vel hjemme hvor vi endelig kunne gå til ro:

” 10 ville hester» hadde ikke fått Tascha til å gi fra seg senga si: endelige ute av bilen og samlet med flokken.

Tekst: Ann Kristin Lindgaard
Foto: Ann Kristin Lindgaard og Åshild Woie